Sorg er ikke en sykdom


Et dødsfall oppleves for de fleste av oss som vondt og vanskelig. Mange følelser og tanker strømmer gjennom oss; sorg, smerte og savn, men også takknemlighet og gode minner. Ofte vil vi kjenne smerten over det vi ikke fikk sagt eller gjort, for det vi ikke rakk, eller for det som ikke burde vært sagt. Reaksjoner som engstelse, sinne, skyldfølelse, nedtrykthet, lettelse eller likegyldighet er normale.


Alt dette bekrefter at det er en dyptgående endring i vår livssituasjon som inntreffer når en av våre nærmeste dør. Vi reagerer alle forskjellig. Ikke alle får en sorgreaksjon som nevnt ovenfor, men det er viktig å vite at også dette er en normal reaksjon. Det finnes ingen fasit på hva man skal føle, gjøre eller hvordan man skal reagere når noen går bort.


Sorg er livets normale reaksjon på tap

Mange opplever likevel sorg i løpet av sitt liv. Sorg er ikke en sykdom som kan behandles med noen enkle medisiner. Sorg handler om livets reaksjon på å ta avskjed med noen som er blitt en del av vårt liv og vår historie. I dagene og ukene etter et dødsfall opplever vi sorgen forskjellig. Noen trenger å være alene, mens andre ønsker fellesskap og støtte fra medmennesker. Familie, venner eller naboer kan være gode støttespillere i denne tiden.


Mange synes det er vanskelig å dele sorg og savn med mennesker de omgås i det daglige. Da kan det være lettere å søke støtte hos noen som har ansvar for dette i sitt arbeide. I mange menigheter er det prester, diakoner eller andre som tilbyr samtaler eller sorggrupper. Organisasjoner som Røde Kors og Fransiskushjelpen har også tilbud i denne sammenheng. Noen kommuner har også opparbeidet et støtteapparat som kan være til hjelp. Dette kan være til hjelp for mange i en vanskelig tid. Vi har alle noe å hente i å samtale med andre mennesker, enten individuelt eller i grupper.

Også barna sørger


Oppmerksomheten er dessverre ofte ensidig rettet mot de voksne. Det kan være mange årsaker til dette. Vi er så fordypet i egne reaksjoner, at det ikke er overskudd til å hjelpe andre, og barna blir fort glemt.


Noen igjen ønsker å beskytte barna. I beste mening unnlater vi derfor å snakke om døden og tapet. Dermed overlates barna til sin egen fantasi som ofte kan være langt verre enn virkeligheten. Barn kan reagere negativt på å bli holdt utenfor. Det er viktig at de får en følelse av å få være med, og at vi tar oss god tid til å snakke med dem.


Et barn kan, som oss voksne, sitte inne med veldig mange spørsmål. Hvorfor måtte min bestefar dø? Hvorfor dør de som ikke er så gamle? Kan jeg dø? Det er viktig å la barna få komme til med sine spørsmål, følelser og tanker.


Barna takler som regel opplevelsen av at en nær bekjent eller familiemedlem dør bedre når de blir inkludert i sorgprosessen og får utløp for sine følelser og spørsmål. Blir de ekskludert eller skjermet, blir usikkerheten hos barnet større, og barnet kan bli mer engstelig, forvirret og innesluttet.


Ikke la barna ha det vondt med seg selv, men la de føle at de får være med i fellesskapet. Da føler de seg trygg, selv om det gjør vondt å snakke om at de aldri igjen vil få se, snakke med eller ta på den personen som er død.

Minneord

En oversikt over mange ulike minneord til avisannonse og båredekorasjon finner du her.

Sang

En oversikt over salmer og solistsanger som egner seg i seremonien finner du her.

Programhefter

En oversikt over programhefter som egner seg i seremonien finner du her.

Døgnvakt

Du skal kunne få tak i oss når det måtte være. Vår  døgnåpne vakttelefon har nr 77 84 11 30.  Kontakt oss her.

Å miste noen

Når vi mister noen som står oss nær, skjer det noe med oss. Livet blir forandret. Vi mennesker opplever det å miste våre nærmeste veldig forskjellig, og har derfor ulike behov for å komme videre i livet.


For livet fortsetter, tross alt, og om man vil eller ei må man ta det neste steget selv. Mange opplever usikkerhet i forhold til venner og bekjente som har hatt dødsfall i familien, og det kan derfor være vanskelig å ta kontakt. De aller, aller fleste setter likevel stor pris på et håndtrykk, et smil eller en klem. Det er slettes ikke et nederlag å si fra til noen at du trenger støtte.


På samme måte som du som har mistet noen reagerer forskjellig fra andre, kan venner og bekjente av deg reagere forskjellig ovenfor deg som har mistet noen. Noen kan være verdens beste støttespillere og tilby en skulder å gråte på, mens andre kan distansere seg fra deg og ikke helt vite hva de skal gjøre. De kan derfor være like avhengige av å bli spurt om hjelp og støtte for deg i en vanskelig tid.